To avlysninger er tatt hånd om, her er oppdatert lineup:
En dobbel dose krem, det er ALDRI feil.
Tyskland har etter min mening noen av de virkelig store innen heavy-/powermetal, og speed-/thrashmetal.
Denne var en nøtt. Progressive metal kan være så mangt.
Atmosfærisk Black Metal med fløyte, akustisk gitar, fele, programmerte trommer og sekkepipe, anyone?
UDR slipper denne samlingen på nytt, med en bonusdisk som inkluderer et liveopptak.
Italienske Madre De Dios er selvutnevnt heavy'n roll, og det låte da vitterlig slik også.
Det mest positive jeg har å si om denne EP-en er at den gestalter et visst potensial, men det radbrekkes fullstendig av noen elementer som ikke lar seg ignorere.
Galar er så visst lett gjenkjennelige på denne skiva, noe som vitner klart og tydelig om at man for lengst har funnet sitt uttrykk og sin nisje.
Tyske AC/DC-kopier som nok er for de spesielt interesserte.
Hissig power/speedmetal fra Italia, faktisk ikke så verst dette.