"De tenker kult, de følger ikke en mal på å lage låter, de leker seg litt og jeg synes det høres ut som om soundet og musikkgleden står i fokus over det å arrangere låter. Jeg liker det slik, at band bare hopper i det, kjører på, veksler mellom fete temaer og riff, og kommer i mål med svetteperler i panna og såre muskler. Og stemmebånd." Dette er sakset fra min anmeldelse som ble postet for litt over en måned siden. Det var helt naturlig å innhente gjengen for en prat, for dette låt fett!

Bergenserne i kraken slapp sitt debutalbum for en tid tilbake, et album jeg slet litt med å komme innpå. Jeg liker band som utfordrer, og de fikk litt pluss for det, slike band er i min sone. Det er ikke så lenge siden jeg hadde et intervju med bandet i forhold til turen de hadde sammen med Claymords til Ukraina, men nå holder vi fokus på skiva. På den andre siden av det virtuelle bordet sitter bassist Jonis, trommeslager Jostein og vokalist Nils. Og ja, gitarist Harald er jammen meg med han også, det betyr at hele bandet tok seg tid til å promotere seg via Heavymetal.no, det setter jeg UTROLIG stor pris på :).

Avleggeren til Southern Discomfort hadde sin ilddåp i helgen, lørdagen var fylt med bra band i en fet sal - Bingen er en herlig greie som ble bygget i kulturhuset Samsen for en del år tilbake. Målgruppen (de under 18) sviktet, selv om det var noen som hadde funnet veien til, cudos til dere! I forkant av neste år bør nok promotering skje i samsvar med personer som har et bein innenfor det yngre miljøet, for å gå glipp av så bra band vet jeg mange nok gremmes over når de i ettertid hører hvor fett det var. Mental Despair, Timewaves, Teardrown, Harm og Purified In Blood utgjorde lineup-en, en røff affære med andre ord :).

...In The Woods recently announced they were back, with two albums worth of material, new members and a possibility for live appearances. Through the years the band has evolved from harsh black to epic extreme metal towards the progressive and floating material heard on the later albums. What the future will bring no one knows, not even the band, but a chat with new vocalist Tommy will shed some light on some of it.

Screams Of Scarlet slapp for ikke så lenge siden albumet 'Nowhere To Hide', det belønnet jeg med syv og et halvt poeng, og skrev blant annet at "...når albumet spinner noen runder, begynner jeg å få foten for at dette er melodisk hardrock i grenselandet til metal, som benytter seg av en groovemetal-sak for å tøffe seg litt. Det er lekende til tider, fengende, bra spilt, produsert godt og rett og slett en grei skive."

Space Eater, navnet kan være litt vanskelig å koble til tidlig 90-talls thrash, men det er faktisk tilfelle. Jeg likte skiva serberne slapp tidligere i år, og veien til intervju var da relativt kort. På motsatt side av intervjuet fikk jeg med meg vokalist og gitarist Luka Matkovic.

Siden festivalen allerede har begynt å røre på seg i forbindelse med neste års arrangement, tok jeg like godt en prat med Mads, som svarte kjapt og velvillig på mine spørsmål.

Det amerikanske bandet, som imponerte meg stort med sitt siste album 'You Are Here', holder hus i Nwobhm-skuffen. Der finner du også meg. High Spirits er et band som ikke følger trender, de har valgt seg en stil som kanskje ikke er veldig gjenkjennelig for de som ikke har så god oversikt over det som skjedde back then. Men for meg er dette mye av essensen til bølgen, som blant annet ga oss Maiden og Saxon.

Første band ut for min del (beklager Dordeduh) ble Kampfar som hadde tatt turen til Sørlandet fra Fredrikstad. Bandet må vel regnes for veteraner i den norske black metal-scenen da de etter sigende har holdt det gående helt siden 1994. Første skive, den selvtitulerte EPen Kampfar, kom ut samme år som oppstarten. Men ok, nok historie.

I år ble det ikke tid til å se alt, og jeg hadde heller ikke lyst til å se alt. Slik er det når bookingen blir for svart, da melder jeg meg ut og bruker tid på det jeg personlig liker. I år ble det ikke sett så mange band, men for en gangs skyld hadde jeg litt tid til å sosialisere og prate med folk. Mulig gikk jeg glipp av et par konserter jeg burde ha sett, men samtidig har man jo en hverdag og familie som også skal ha sitt.