Årets Infernofestival var den attende i rekken, og er derfor den lengstlevende metalfestivalen her til lands. Selv hadde jeg ikke vært der siden 2013, men da Yngve ga meg muligheten til å dekke den (sammen med fotograf Boris Danielsen), kunne jeg ikke takke nei. Det skal sies at grunnen til at jeg ikke hadde vært der på mange år ikke bare var grunnet økonomiske årsaker, men også fordi jeg er og har blitt veldig kresen innen ekstremmetal.

Bandet er som kjent ute med re-utgave av debuten, og alle skivene er å finne på Spotify. Dette løfter fram bandet i dagens marked, og folk slipper å betale blodpenger for originalene, om man kun er ute etter musikken :). Jeg fikk Skule i tale, som svarer på spørsmål rundt musikken, Tons of Rock og ikke minst, ny gitarist.

Bandet har vært ute med sitt debutalbum en tid, 'Apex Genesis' ligger i et moderne landskap hvor metallen blir utfordret av softe, digitale innslag. Jeg skrev blant annet dette i min anmeldelse: "...selv om denne moderne metallen nok har blitt litt i overkant pakket inn i en snill kokong, er det ganske røffe saker." I sin sjanger er dette gode greier, og prøv, smak og finn ut av om dette er noe som fungerer for deg. Seier i Wacken Metal Battle nylig vitner om at noen har troen.

Med ganske store utskiftninger i besetningen siden den flotte debuten, er Razorbats med gitarist Kjetil i spissen ute med nytt album. Det er også denne gangen et band som flørter vilt med glam, hardrock og pønk, og mikser det i rock'n roll-mikseren. Samtidig har Kjetil, som lager musikken, en bra teft for fengende låter, kombinert er dette noe som gjør at jeg skjønner tilbakemeldingene de får. Her får du et flott og langt intervju med Razorbats.

Vår skribent Steinar, som har vært med så og si helt fra starten her på Heavymetal.no, fyrte av et papirmagazin for en tid tilbake. Nå foreligger det andre nummeret, og da er det plikt å trekke inn telemarkingen for å snoke litt, lodde stemningen og finne ut hvorfor i alle verden han tar på seg enda mer metalrelatert arbeid :).

En relativt lang kveld i Arendal og på Påskejam@Munkehaugen Scene sammen med min datter og en kompis, hvor underholdningen ble levert av et variert knippe orkester; Barndogz, Tranqidiots, Timeworn og Underwing (bilde).

Teateret huset disse tre banda denne lørdagen i mars, og for meg var det debut i denne salen, og visste ikke en døyt av hva som ventet i forhold til omgivelser. Jeg har vært på flere konserter i bygget før, men dette var rett og slett spennende, å ikke vite hva man gikk til. Banda hadde man jo hørt, og den biten var jo i og for seg kvalitetssikret, men alt kan jo skje med lyd og lys.

Espen Solhaug la igjen noen ord om kvelden, og i forhold til hovedbandet leser vi blant annet at "...dette ble maktdemonstrasjon av et band som fremdeles er sultent og vitalt. Det var en godt fornøyd Testamentfan som gikk ut av døra den kvelden."

To ganske extreme band inntok Onkel Aksel denne fredagskvelden, som var det siste brutale som fikk slite scenen på spillestedet. Aksel legger som kjent ned om en ukes tid, og de som ikke var der kan takke seg selv.

På lørdag tok vi turen innom Rockefeller for å få med oss de britiske rockelegendene Magnum som spilte for en ganske fullstappa sal. Med seg hadde de et annet Britisk rockeband ved navn Iconic Eye.