Fredag 18. mai ble Rockefeller scene fylt med norsk progressiv musikk fra alle kanter da Circus Maximus leverte et spektakulært show sammen med supportband Maraton og Addiktio.

Tributebandet Painkiller har det som trengs for å levere varene, og skal man hive seg inn i Priest-universet trenger man først og fremst en vokalist som takler brasene. Og vet dere hva? Painkiller har sakene på stell i den avdelingen. Nå er det klart for sommer og festivaler (Rjukan Rockfestival, Norway Rock og Rock The Boat blant annet), og da er det ofte ryddet plass for tributebands for å lette stemningen, avslutte kalaset eller rett og slett for å hylle sine helter - og der stiller Painkiller med sterke kort. Jeg fikk bandet i talen for en tid tilbake, her er resultatet, som rett og slett ble veldig kult :).

Etter noen nødvendige timer i senga, var det tidlig frokost og å innfinne seg i Kopervik rett over tolv. Det var planen, men klokka ble jammen meg rett på første band når vi stod foran scenen, er lett å undervurdere tiden fra frokosten til man TROR at holder for å kunne slakke litt med en kaffe før første band. Og første band var et lokalt orkester, som teller et par klassikere og noen litt ferskere tilskudd til metalscenen i området.

Vi feirer og trasker rundt i tog, noen er som meg og jobber, og kanskje sover hele dagen, noen sitter hjemme og soler seg, andre orker ikke stresset.

Etter en regnfull torsdag, hvor det ble bedre utover kvelden, ble det en varm og fryktelig solfylt fredag og lørdag. Jeg er en av de som driter i majoritetens elsk til varme, og at man ikke skal klage på dette, og hever gjerne stemmen min mot at det ikke er veldig behagelig å oppholde seg under vår varme- og lyskilde. Men det er også noe lite attraktivt for svettekjertlene å befinne seg inne på lillescenen her i Kopervik og hos Karmøygeddon Metalfestival. Jeg overhørte en som summerte opplevelsen etter en konsert der inne; "...å dusje før man går på konsert her er rimelig bortkastet" :). Varmt, mye spennende musikk, nye bekjentskaper, vi er på festivalens første "ordentlige" dag.

Hvorfor jeg triksa på plass den overskriften? Det var fordi vi bare fikk med oss In Vain på torsdagen, som var en dag som i utgangspunktet kun var ment som reisedag. Kristiansandbandet er ute med et friskt album, 'Currents', som byr på nesten en time med Kristiansandsbandets særegne metal.

Trioen kjører på med variert musikk, som spenner fra jazz til rock via progressive toner til metal. Inspirasjoner henter de fra et bredt spekter som favner alt fra Meshuggah til Mew, via Radiohead og Shining. Det er Shining-gitarist Håkon som sitter på den andre siden av det virtuelle bordet, og som sammen med meg skal prøve å informere litt rundt bandet og debutalbumet.

I år feirer festivalen hele 15 år, det er blant de arrangementene som har overlevd lengst i Norge innen metal- og hardrock vil jeg tro. Og det som er så gøy er at det vokser, og at det trekker folk, og hvor billetter ofte er kinkige å få fatt i når det nærmer seg. Jeg trakk litt i Johnny, festivalgeneralen, og stilte noen spørsmål mellom slagene. Der borte i Kopervik har man trolig nok å gjøre, så å få en skjeggebust fra sør på digitalt besøk er kanskje ikke det første på ønskelisten, men som vanlig er Johnny imøtekommende og følger opp :).

Gitarist Daniel Olaisen er mest kjent for Blood Red Throne vil jeg tro, men det er en hel del band og utgivelser som har musikerens navn inkludert. Etter mange år som riffer i band har han nå spilt inn sin første sololåt, og vi snakker instrumental musikk og gitarbasert (naturligvis). Og som meg setter Daniel melodiene høyt, som han påpeker i intervjuet: "Jeg elsker melodier en million ganger over kjapp skalarunking."

Extremmetal-bandet er skiveklare i juni, og til årets Karmøygeddonfestival! Jeg tok en prat med vokalist Thomas og fikk lappet sammen en fint stykke tekst som informerer bra.