Bandet med det merkelige navnet består av blant annet Änglagårdbassist Johan, og da vet de det gjelder at vi snakker progressiv rock og stemninger. Eller som han sier: "Skräck, mörk suggestiv filmmusik". Jeg hentet inn Hr. Brand for å sjekke litt rundt slippet og bandet, eller prosjektet.

Hva gjør man når man egentlig ikke har overskudd til å legge til mer i en hektisk helg med nesten null tid til å slappe av? Jo, man kjører et par timer østover, hvor Risør ligger, og stiller på metalkveld på den lokale Brygga Restaurant. Fra avreise i sekstiden, og til hjemkomst rundt halv fire eller deromkring, ble det klemt inn fire band, fem og en halv time i selskap med gode mennesker og mye alkohol. Som vanlig inntatt av andre enn meg :).

To extreme band skulle legge igjen svette på Teateret denne fredagskvelden i november, hvor Faanefjell hadde release på sitt nye album. Jeg har hørt og sett Faanefjell live tidligere, men det er et lite gap mellom den gang da og nå.

Bergenserne har vært ute med skiva 'minus' en tid, og det gleder meg at de både lager musikk som er litt smal og musikk som kan plukkes opp lenge etterpå, og som ikke taper seg i stor grad. Dette intervjuet var jeg sikker på var ute, det var planlagt publisert for litt siden, sorry folkens, men som nevnt er musikken tidløs, så mangel på datostempling er fra min side et kompliment :).

Tirsdag 23. oktober sto de symfoniske nederlenderne i Within Temptation i en fullstappet Sentrum Scene som var solgt ut måneder i forveien. Med seg hadde de tyskerne Beyond the Black i samme sjanger.

Fra mine yngre år var Voivod alltid et band jeg likte godt, selv om jeg nok har lagt bak meg en del av de rufsete de punka thrashgnistene som kom på de par første skivene. Kanadierne avsluttet sin turne i Oslo, og det var ikke synlig gjennom hele konserten at dette var tilfelle, selv om vokalist Denis kunne virke litt rocka i formen. Men han leverte!

Tirsdag sto det Amerikanske rockebandet Halestorm i et fullstappet Rockefeller for et utsolgt show, med seg hadde de Devilskin fra New Zealand.

Av tre konserter å velge i, ble det Tolv Bord og stonerrock/-metal som ble valgt. Litt av grunnen var at jeg valgte bort Kal-El sist de spilte på Tons Of Rock, til fordel for Red Harvest, og da var det naturlig å prøve å stille opp når de endelig kom innom Sørlandets hovedstad. Med seg hadde de trioen Saint Karloff, et band jeg kun hadde hørt et par låter av fra før.

Bandet kom nylig med sitt nye album, 'By Hook Or By Crook', som viste at gjengen ikke står tilbake for andre aktører innen sjangeren på internasjonalt nivå. Vi snakker metal på steroider. I min anmeldelse skrev jeg blant annet at "...de ligger der Pantera var på Cowboys, i grenselandet mellom metal med et melodisk snitt og en aggressiv for for groovemetal. Men ingen av de to delene dominere, og gjør bandet en stor tjeneste ved å ligge og balansere." Det er gitarist Don Shrediablo som står for svarene.

Det var så vidt jeg klarte å flette inn denne konserten, impulsbookingen fra Teateret kom på plass uka før, og siden man jo har litt på planen av og til, er det godt gjort å stå i salen denne torsdagen for min del. Did you get motorpsyched?