Dere som liker progressiv metal kan se fram til debutskiven til Terra Odium, et band som består av et stjernelag. Bandet er en norsk/britisk/amerikansk hybrid og teller medlemmer fra Manitou, Spiral Architect og Death, blant andre.

Bandet stiller på Gregers sammen med Tenebris Army og Shadowland. Pause på livefronten og skiveplaner er noe av det gitarist Henrik er innom. Sett av kvelden på Gregers om du kan.

Eivind og Drontheim har imponert med sitt siste mørke musikkstykke 'Down Below'. Trønderne har skapt noe som kryper under huden, og etter en tid merker man at musikk er mer enn det overfladiske, det forgjengelige. Tematikken er krig, og som Eivind påpeker, "...andre verdenskrig generelt, og mer spesielt hendelsene, menneskene og livet som var i Trondheim, Norge i begynnelsen av 1940-tallet, og den tyske visjonen til Neu Drontheim - Ny Trondheim - den nye hovedstaden for et tysk Skandinavia."

Heavymetal.no var så heldige at vi fikk bidrag fra årets TotsåsRock, skribent er Knut Inge Seem, fotograf er Eskild Kløften på alle, foruten på Utmarken (hvor Eskild naturligvis hadde jobb å gjøre på scenen ;)), som ble knipset av Håvard Kvam.

Bandet kom nylig med en ep, hvor stilen er klassisk metal med hint til både den europeiske så vel som den amerikanske 80-tallsvarianten. Jeg skrev blant annet at "...det er plenty av snacks om du liker metal uten masse stash og unødvendigheter. Dette er gode greier, og bør tilfredsstille både fans av den amerikanske og tyske scenen." Jeg fikk bandet i tale, og resultatet leser du her.

Jeg hadde i utgangspunktet ikke planer om å dra ned til Kvinesdal av forskjellige grunner, men det ble plutselig til at jeg og en kompis kjørte ned på lørdagen. Så, litt på impuls, ikke så voldsomt godt planlagt, det betyr at alt er som vanlig :).

Det amerikanske bandet inntok Skjærgårdsfestivalen, jeg fikk en stemningsrapport fra Kjell-Ivar Aarli. Takker mann!

Come Taste The Band er et godt etablert band, som fra å være backingband og spille cover har tatt steget opp til å slippe skive med eget materiale. Og på vokal har vi ingen ringere enn Joe Lynn Turner og Doogie White. Jeg tok en prat med gitarist Jon Henning.

Siste dag, og selv om man hadde vært i Oslo siden onsdag, var det litt vemodig at det gikk mot slutten. Kroppen sa "...greit nok, det blir stas på komme hjem og kunne gå på egen do, dusje lenge", men samtidig, men en festival som fungerte såpass bra, hadde det faktisk ikke vært feil med en dag til.

De to siste dagene inneholdt både høydepunkter og skuffelser. Været hold seg fortsatt på et nivå som krevde i overkant mye av meg, mulig er det at jeg ikke drikker alkohol med på å gjøre at jeg ikke får nok veske i meg? :). Uansett bar jeg nok preg av det, og måtte ta pauser i skyggen flere ganger, og til og med gå på campen for å puste ut en gang.