Det jeg likte svært godt var balansen de hadde funnet mellom dødsmetallen og en moderne form for jordnær extremmetal. En pompøs form for råskap, i mangel av en bedre forklaring. De ser unge og egentlig ganske ufarlig ut på bandbilder, men framstår som to meter høye og skjeggete når låtene gjør fra seg i spilleren min.

For mange er julen viktig, for noen stress, for noen begge deler. Jeg er en av de som jobber så og si hele høytiden, og er ett av de usynlige tannhjulene som holder helsevesenet gående når alle andre spiser, drikker, og koser seg. Når man har besøkt de gamle og syke, kommet hjem og sitter og slapper av utover kveldene. Mange glemmer dette, og jeg vil dedikere hilsenen her til alle de som jobber for at samfunnet henger sammen også utenfor 9-17-sonen :).

Mange hadde møtt opp i kveld for å få med seg Rival Sons en regntung dag i november. Kanskje for å unnslippe alt som heter julestress og mas om Black Friday?

Bandet slapp skive i slutten av august, anmeldelse her på Heavymetal.no kom i midten av september, hvor jeg blant annet skrev "...Det er rett og slett en knallbra skive, det er lag på lag med krem, svært flinke folk, mye hardt, mye detaljert, mye groove. Om du lytter en del oppdager du mye tøft der inne, jeg anbefaler hodetelefoner av og til for å oppnå dette." Nå har kanskje de fleste fått fordøyd låtene? Det er på sin plass å slippe til gitarist Jan for å oppklare, fortelle og informere rundt Sublime Eyes' siste skive, 'Corrocean'.

Sveitsisk thrash med rock'n roll innabords, og et band som ikke umiddelbart virket å være veldig interessant, men som vokste etter at jeg jobbet med skiva. Det er noen ganger slikt skjer, og jeg liker å komme forbi de første antagelsene, og oppdage det som ligger bak. Det krever litt tid og fokus. Jeg kontaktet vokalinne Denise og presenterer de her på Heavymetal.no.

Jeg ville ha med meg dette, jeg så Powerwolf i Oslo i sommer, og de leverte et bra show. Og jeg lappet sammen et bra Oslobesøk med Cavalera torsdag, og Powerwolf fredag. For meg som blir litt stresses i hovedstaden var det svært deilig å gå av toget i Kristiansand og kjenne den avslappede grooven. Men det må til noen ganger, ting skjer som oftest i Oslo, og det er kult å treffe på en del kjente og hilse på også.

De som var der opplevde jo konserten in real life, slik det skal gjøres. Man kan aldri gjenskape det å være i en sal og se et band med å se klipp og opptak etterpå. Aldri.

Gjengen kom nylig med skive, som viste fram et band som har konsentrert inspirasjonskildene og fokuserer. Jeg var imponert, skiva var sydd sammen med feite ståltråder og dryppet blod. Deathmetal med en thrasha tvist er resultatet av det gjengen leverte på 'Epidemic', og har du ikke funnet formen med bandet, er det en finfin anledning til å rocke løs nå. Sindre snerrer og brøler på motsatt side av det virtuelle bordet.

Duoen slipper skive i dag, et progressivt monster hvor detaljer, melodi, flyt og en akkurat passe dose extremt er flettet inn i det hele. Jeg opplevde 'I' litt som å se en film, hvor man må følge med, hvor man oppdager ting underveis og hvor man tenker etterpå. Om man legger svarene til duoen til grunn, hva som inspirerer, traff jeg nok ca. bra der. Et langt intervju, og vel et som dekker alt du trenger å vite om bandet, innspillingen, forhistorien og resten, alt foruten om de brukte undertøy mens de spilte inn. Det må du nesten spørre de om selv ;).

Oslotur og powermetal, levert av to vidt forskjellige band stilmessig. I seg selv en grei formel, det verste jeg vet er om lineup-en består av kliss like greier. Ingen av banda er favoritter egentlig, men jeg har hørt litt på begge, og Myrath er vel bandet som har imponert mest, litt fordi de har en litt annen angrepsvinkel med sitt opphav, og mye fordi de er flinke. Og de er vel bandet jeg ønsker å sjekke ut ytterligere, og jeg begynte med å kjøpe med sisteskiva på lp, signert av bandet og greier :).