Tommy og Matterhorn kom nylig med sitt debutalbum, som ligger i progsjangeren. Tommy kjenner vi godt fra band som Griffin og Manes fra Trondheim, og har med det plassert seg i en hardrockdel av scenen. Med Manes beveget det seg jo inn i en ambient og crossover-verden, og det er vel litt av denne foten Tommy har stått på med Matterhorn. Bevegelse mot en roligere form for musikk, med vekt på melodier og følelser står for meg som en bra forklaring på Matterhorn.

En god del av oss har kost seg med debuten til Vitam Aeternam den siste tiden, og de jeg har snakket med deler min begeistring. Jeg måtte jo ta en prat med gjengen, og om du henger med får du et bra intervju med folk som virkelig brenner for musikken, som klarer bragden det er å å legge seg i kjølevannet av Devil Doll uten synlige skrammer. Det i seg selv er imponerende.

Overskriften er hentet fra min anmeldelse av bandets nye skive, 'Civilization Maximus', som fikk god behandling her på Heavymetal.no, og som fortsatt ligger og spreker seg på random-lista på telefonen når jeg er ute og sykler. Vi snakker lett progressiv og klassisk metal med driv, detaljer og en vokal som legger seg godt høyt - men uten at det blir fistel. Det er kraft og knyttneve i mye av det som skjer i løpet av skivas spilletid. Sjekk hva bandet hadde av svar på det jeg lurte på.

Ikke så altfor langt utenfor Kristiansand har Strange New Dawn bygd seg et rede, der de øver og spiller inn musikken sin. For de som ikke kjenner til bandet, kan jeg jo begynne med å fortelle at kvintetten blant annet består av Christian (gitar, tidligere In The Woods…) og Christopher Botteri (bassist, tidligere In the Woods…) og Sven Rothe, tidligere trommeslager i Neongod, Morten Tiedemann, relativt nyankommen på tangenter og Roy Ræva Andersen på vokal, som har vært involvert i flere band i Kristiansand i årenes løp.

I min anmeldelse av Sinsids nye album skrev jeg blant annet: "De har strippet det ned til en rå og enkel form for metal. Man har band som kjører på kopimaskinen og selger retroforståelse av det som en gang var. Så har vi band som Sinsid, som ikke bryr seg en pøkk om noe og er gamle nok til å ha opplevd den gyldne æraen på 80-tallet."

Under The Oak, som begynte sin vandring i metalscenen som et tributeband, og endte opp med å debutere med en knallsterk utgivelse i form av 'Ripped Up By The Roots', hva annet kunne jeg gjøre enn å dra inn karene og sjekke hva i alle dager som ligger til grunn for riffa, attityden og den blodfete thrashmetallen?

Mens alle vi som ikke er påvirket av smittesituasjonen driver på med jobbing og andre aktiviteter som vanlig, er det mange som sliter, som jobber mye for lite, og som ennå ikke vet hvordan utfallet blir, når det vil ordne seg. Johnny og Karmøygeddon er fast inventar her, det har de vært i over 15 år, det er da naturlig å sjekke status til gjengen i vest.

Nå er første smakebit fra det teatralske bandets debutskive her.

Progrockerne kom ut med sitt fjerde album i sommer, og jeg har både anmeldt skiva og gjort unna et intervju med Audun, som alltid har vært min kontakt opp mot bandet. Vi får blant annet vite at det har tatt tid å produsere ferdig dette albumet, og vi er inne på hva som ligger bak coveret og tittelen.

Da har bandets nye skive, 'Even Angels Fail', vært i handel en tid, og mange har kanskje hørt seg opp på låtene. Vi snakker metal by the book, klassisk skodd, uten overraskelser, men solid og bra håndverk. Innspillingen og miksen fant sted i studioet til Øyvind Voldmo Larsen, Lionheart Studio. Jeg fikk bandet i tale, og heng med om du setter pris på heavy metal. Jeg ligger litt på bakevja i å publisere intervjuer, men det er fortsatt et relativt aktuelt slipp dette.