Melodisk metalband med fersk ep.
Bandet kjører på med sin klassiske metal med en fin eim av Savatage i systemet. Og det at selveste Evans, tidligere vokalist i Savatage, som gjest på en låt, er jo absolutt fungerende som en faktor for å trigge nysgjerrigheten. I anmeldelsen av sisteskive skrev jeg blant annet "...dette er del to av et konsept de kjører, med en story som inneholder spenning og driv, med pirater, mørke og lys, kampen mellom det gode og onde, så her er det ikke spart på noe i forhold til å holde de klassiske virkemidlene i hevd." Chris DeWolf (gitar/vokal) og Eagle (trommer) er med meg i skipsdekket, hold deg balansert og unngå sjøsprøyten.
Ohmwork leverer bra denne gange, kanskje sitt beste slipp. Albumet 'In Hindsight' bør tiltale mange, tunge hardrock med sjel og følelser, med mye 70-tallsånd over seg. Jeg tok en prat med Anders for å lodde stemningen i leiren.
Overskriften er litt overdreven, for Bergensbandet spiller stonerhardrock, og i anmeldelsen av bandets debutalbum skrev jeg blant annet at "...om ikke bandet og skiva velter noe med innovasjon, er de et flott alternativ om du savner 90-tallets grunge og/eller har sansen for 70-tallsinspirert hardrock" og "...ikke veldig ofte, men i enkelte små drypp, hørte jeg noe Zeppelin, som er naturlig da de fleste banda Masheena liker sikkert er inspirert av gudfedrene av god hardrock. At de i Masheena liker Zeppelin tar jeg for gitt."
SUiCiDE BOMBERS har etablert seg som et bra og solid band innenfor hardrocksjangeren i Norge, og har også fått gode anmeldelser fra det store utland. Nå har de nylig sluppet det ferske albumet 'All For The Candy', og man måtte jo sjekke innom for å lodde stemningen.
Fierce Justice kom med nytt album for en tid tilbake, 'Fireborn', som fikk grei omtale her på Heavymetal.no. Jeg tok en prat med Nikola og sjekket litt rundt skiva, som jeg blant annet skrev dette om: "Bandet ligger i flere leire. Jeg føler at de vil være Annihilator eller Megadeth, men låter mer som de banda i etasjen under."
Notōrious vet å ha det gøy!
Bandet kom med skive i fjor, og jeg har hørt og hørt, og slår fast at det er såpass merkelig at det faller inn i min sfære. Om musikken skriver de "...ekstremmetall og jazz i styggeste harmoni", og at det "...kulminerer i et vilt rush av adrenalindrevet aggresjon." Perfekt for en sommerdag så vel som en mørk vinternatt.
Trail Of Tears klare, og med samfunnet tilbake til greiere form enn sist jeg meldte inn comeback, og med kontrakt og skive i komminga, tok jeg kontakt med vokalist Ronny for sjekke ståa.
Da foreligger det noen eksemplarer av disse. Jeg har ikke ubegrenset av disse, og jeg har ikke bestilt veldig mange av enkelte størrelser. Jeg tar unna bestillinger basert på når mailene kommer, og vil i verste fall måtte si nei om det går tomt for noe.
Fra Kiss beveger vi over til nok en av monstergruppene som har fulgt meg siden barnsbena, Judas Priest. Her er det mye uro i rekkene, fra min oppvekst med enkelte favoritter og skiver som ikke fant veien inn i hjerterota, til ungdomstid og voksenalder der noe henger igjen fortsatt, mens mye har blitt hørt og lagt i skuffen. Men jeg har aldri sluttet å være fan av bandet, hva de leverer av skiver har vært en annen ting. De som synes at alt er 100% får heller leve i sin egen verden.
Yngve og Tarjei A Heggernes vandrer gjennom bandets diskografi. Så langt er 16 skiver publisert, denne delen tar for seg skivene fra 'Jugulator' og ut.